Fagblogg B2 Friluftsliv, Even Berntsen: Hemsedalsfjellet - Gruppeforflyttning og orientering på ski

En typisk organisering av gruppe på tur (Foto: Even Berntsen)

I slutten av januar la B2 friluftsliv ut på en 5 dagers skitur på Hemsedalsfjellet. Turen gikk fra Breistølen til Hemsedal sentrum. Turen fikk en brå start da værgudene virkelig skulle vise seg frem da vi gikk ut av bussen. Kuling i kastene og dårlig sikt fikk alle til å forstå viktigheten om god organisering av gruppen. Men hvordan skal man organisere gruppen slik at alle får prøvd seg på orientering og veivalg i litt krevende omgivelser?

Over tåka skinner sola! (Foto: Even Berntsen)

Horgen(2010) argumenterer for en rulleringsordning for å fremme læringseffekten best mulig hos alle deltagere i gruppen. På den måten får alle gått i front og aktivt delta i orientering og veivalg. Siden vi var en relativt stor gruppe (20 stk), rullerte vi gruppevis. På den måten fikk man oftere gå i front. Vi fikk også korrigert hverandres orientering innad i gruppa, slik at ting ble mest mulig effektivt.

Mye vær og dårlig sikt betyr at oversikt og kontroll over gruppa er viktig. Rulleringsmetoden som Horgen (2010) beskriver skaper et naturlig samhold i gruppa. Man skifter alltid på å gå i front, som innebærer orientering, sporvalg og ikke minst brøyting. Dette kan være krevende, og rulleringen gir alle muligheten til å hente seg inn igjen. I tillegg vil ingen falle for langt bak siden nye folk alltid går bakerst.

Vi fikk et par dager hvor sikten var lik null, såkaldt ”whiteout” . Målet var å orientere kun etter kart og kompass. Med så dårlig sikt er det utforderende å gå fremst, men det fungerer med støtte fra personene som går bak. Person nr 3 og 4 går med kompasset fremme hele tiden og korrigerer 1.mann. Et annet alternativ er å sende ut en person på rett kurs og korrigere retningen (Horgen, 2010). På vår ferd benyttet vi oss av en kombinasjon av disse to, ut i fra hva som passet best i området.

Orientering og forflyttning i vinterfjellet kan være utfordrende. Personlig mener jeg det er en perfekt læringsarena for å mestre orientering og ta gode veivalg. En lærer fort av sine feil, noe som fort merkes på sporvalg og høydemeter. GPS er en trygghet å ha i sekken, men bør kun taes frem om det virkelig er nødvendig. Kan man bruke kart og kompass skikkelig blir turen både flottere og tryggere for alle deltagere.