Hurrungane – Sikringsmidler i snø

Store Ringstind 2124 moh
(Foto: Even Berntsen)

Mandag 6.mai gikk turen til Hurrungane hvor vi temaene var topptur, navigering og sikringsmidler på snø og snødekt bre. Første dag ble vi delt i mindre grupper hvor vi rullerte mellom forskjellige poster med de forskjellige temaene. Jeg vil videre skrive mer om sikringsmidler i snø og hvordan dette kan praktitiseres. Dette er relevant på snødekt bre eller i bratt terreng hvor andre sikringsmidler ikke gjør jobben.

Sikring på snø er mer usikkert enn fjell og is (Haslene, 2008). De mest brukte sikringsmidlene på snø er snøanker og snøbolt. I tillegg kan man benytte seg av både sekker, isøks og ski, prinsippet er det samme. En viktig ting å bite merke i om man skal benytte seg av et sikringsmiddel i snø er at kvaliteten på snøen har stor innvirkning på bruddstyrken. Tørr lett snø gir dårlig feste, mens tung, våt vårsnø gir et mer stabilt festepunkt. Er snøen hard kan snøbolt være eneste alternativ.

Snøanker
(Foto: Oslosportslager.no)

Et snøsanker består av en aluminiumsplate formet som en plog, samt en vaier. (Haslene, 2008).  Dette plasseres i snøen ved å først grave et t-formet spor. Vaieren skal ligge rett ut fra ankeret og med dragsretningen fra ankeret. Det skal plasseres 45 grader vekk fra dragsretningen. Da vil ankeret skjære seg godt ned i snøen når det blir belastet (Haslene, 2008). Noen anker er tilpasset slik at de blir nedsatt 45 grader, andre må man prøve seg frem. Ved for stor eller liten vinkel vil ankeret miste hold mot snøen og forsvinne opp igjen.

Isøks som snøanker
(Foto: Haslene, 2008)

Om man ikke har snøanker fungerer et par ski eller en isøks vel så bra. Prinsippet er nesten det samme. Grav en t-formet grav og plasser ski eller øks på tvers av dragsretningen. Legg en slynge rundt midten som går mot dragsretningen. Dybden må en vurdere i forhold til snøen, men jo hardere og mer snø jo hardere vil ankeret sitte (Haslene 2008). Det er viktig at slyngen plasseres vekk fra eventuelle stålkanter på skiene, slik at den ikke kuttes.

Øv på å lage snøanker i sikre omgivelser, på den måten lærer man fort hva som fungerer og ikke. Ved redining i forbindelse med taulag, bør en lage to anker, ett til å avlaste taulaget og ett til hjelpetauet. Et anker tåler mellom 500 og 700 kg, avhengig av snøkvaliteten. Selv om det i prinsippet er nok, oppstår store krefter som fort kan overstige denne bruddstyrken. Backup er uansett en god måte å forsikre seg på!

Haslene, S. 2008. Breboka, Håndbok i brevandring. DNT Fjellsport. Oslo