Høsten store opplevelse, Veiledertur!

Den årlige tradisjonen blant studentene på idrett og friluftsliv i sogndal er veilederturen. Her skal 3.klasse studenter på friluftsliv planlegge og gjennomføre en 2 dagers tur med 1. og 2. klasse studenter som elever. Rammene for turen er basisfriluftsliv i nærområdet, dvs Sogn og Fjordane fylke. Vi tok turen fra Sogndal, opp til Hølsete, Nuken, deretter til Turli og tilbake til Sogndal via Øktarskar, Halsavatnet og Åsen. Vi var totalt 5 stk på turen og været viste seg fra den solfylte siden!

Dag 1 gikk vi fra Høgskulen opp til Hølsete, nuken og tilslutt satt vi opp camp like ved Kvamsnystølen. Vi ønsket at 2.års studente skulle ta ansvaret for veivalg og orientering, vi kjørte en såkaldt abdikratisk lederstil. Dvs at lederen legger frem hele problemet mens deltagerne selv løser det. Dette gikk veldig greit, og vi nøt alle en god lunsj på toppen av Nuken. Etter lunsj forsatte vi mot Kvamsnystølen, hvor vi etablerte camp og gjorde klart for middag.

Topp steming på Nuken

For å skjerme oss mot omgivelsene valgte vi gapahuk som leirplassens oppholdssted. Vi benyttet oss av en mer demokratisk lederstil. Vi presenterte noen alternativer for oppsettet av gapahuk, men lot deltagerne i stor grad få styre hvordan prosessen skulle gå. Dette viste seg å fungere godt, og vi fikk en god gapahuk som gjorde hold vær og vind unna den første natta. Nå var det duket for middag lagd på bålet. Mye fuktig ved gjorde oppfyringen til en utfordring, men tilslutt ble det flammer og en velfortjent middag ble servert.

Grei utsikt fra første leirplass

Neste dag var det 1.klasse sin tur til å orientere. Her valgte vi også en demokratisk lederstil, hvor vi gav fremla noen løsninger som var til hjelp i orienteringen. 1.klasse merket vi hadde litt mindre erfaring med orientering og derfor fikk vi god nytte av å praktisere veiledning. Da vi nærmet oss leirplass nr 2, tok vi en befaring i området. Vi var avhengig av å finne skikkelig ved til leirplassen da vi skulle lage kokegrop. Vi så en stor furuklynge litt nedover åsen, noe som viste seg å være lurt. Da ingen av deltagerne hadde lagd kokegrop før benyttet vi en autokratisk lederstil. Altså vi bestemmte hvordan hele prosessen skulle gjennomføres slik at alt ble gjort riktig. Resultatet ble en fantastisk god middag, som en av deltagerne mente var den perfekt middag å servere i for eksempel bryllup.

Lammelår i kokegrop

Siste dag gikk vi gjennom Øktarskardet, ned til Halsavannet over til Åsen og ned igjen til Sogndal. Alle var fornøyde med turen og stemningen var på topp i gruppa. Siste etappe ble også relativt lang, men det gjorde ikke noe da vi hadde spist mer enn nok mat kvelden før. Tilbake i Sogndal var vi alle enige om at det hadde vært en fin tur :)



Kilde: Priest, S og Gass, M.A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.

Litle Færøy, eit stort turistmål?

Seiltur med Bakkejekta 

Vi dro heile gjengen med hurtigbåt ut Sognefjorden. Ferden gikk til Solund og Litle Færøyna, ei gammel kulturperle ytterst i Sognefjorden. Her skulle vi boltre oss på sjøen i 5 dager. Kajakkpadling, roing med gamle tradisjonsbåter, seiling og fisiking. Været var med oss og temperaturen var god. Hver kveld ble vi servert lokal mat fra både sjø og land. Det var rett og slett duket for ei flott uke med mye læring og opplevelser.

Solund kan tilby aktiviteter for mange ulike turister. Her finner man opplevelsesbasert turisme, økoturisme og ikke minst kulturturisme. Så innenfor segmentet naturbasert turisme mener jeg Solund stiller sterkt. Opplevelsene står i kø, her kan en padle, seile, dykke, fiske og klatre. En økoturist vil finne seg til rette gjennom enkle levevilkår samt at en får gikk mye tilbake til lokalsamfunnet som turist. Kulturturisten vil nyte godt av den tradisjonelle kystkulturen gjennom fiske og roing i de gamle tradisjonsbåtene. 

Havets gleder

Opplevelsene er som sagt mange i Solund. Vi gjennomførte alle våtkort kurs i kajakkpadling under oppholdet. De mange skjær, holmer og små øyer gjorde padleopplevelsen enda bedre. Det var enkelt å tilpasse padlingen etter både sjø og ferdigeter da de varierte omgivelsene bydde på forskjellige forhold på sjøen. Et av mange høydepunkt var da vi gikk i land på en øy hvor vi ble overrasket av en flokk villsau samt en koselig geit som fikk navnet Åre.

Vi var forlagt på ei øy kalt Litle Færøy som jeg vil kalle for en levende kulturminne. Her bor Roar Moe under enkle forhold på gamlemåten. Roar organiserte hele eksursjonen med mange av sine gode hjelpere. Dette gav oss et godt innblikk i hvordan folk hadde det på kysten før i tiden. Vi fikk ro "færdinger" og seile med en gammel "bakkejekter". Garn ble satt ut på morgenen og det ble selvfølgelig servert fersk fisk til middag på kvelden.

En tur til Solund og Litle Færøyna byr på mange gode opplevelser og en får et godt innblikk i hvordan livet var på kysten før i tiden. Hardt vær og røffe forhold var hverdagskost, så dei gamle sjøfolka var herda. God kontroll på robåt og seilbåt gjorde at de kunne forflytte seg nokså lange strekk når de først var på sjøen. Etter en lang dag på sjøen var det alltid godt å komme heim å få i seg god mat, gjerne hentet opp fra havet. 

Alle ska få :)

kilde: Mehmetoglu, M. (2007). Naturbasert Turisme. Fagbokforlaget

Klatring

Første emne for semesteret var klatring. Vi fikk her en grundig innføring av alle gleder klatresporten har å by på. Topptau, klatring på led og ikke minst buldring. Været var med oss hele veien, og vi fikk boltre oss utendørs hele uka på Kvam, Sogndals eget klatrefelt. Kyndige veiledere loset alle trygt gjennom de ulike emnene på en god og pedagogisk måte. Vi avsluttet klatreuka med en tur til Veitastond for fantastisk buldring.

For å utforske klatring er topptauklatring den beste metoden. Tauet festet da i et anker på toppen av valgt rute, og den som klatrer vil ha tauet over seg hele veien opp. På den måten vil et fall skjelden være lengre enn 1 meter. En må uansett vite hvordan et topptaufeste skal være. Hovedregelen er to uavhengige bolter som er utlignet. Tauet skal løpe fritt gjennom en lukket skrukarabin og en vanlig karabin. På den måten har en alltid backup i systemet dersom noe mot formodning skulle ryke. 

Topptaufeste (www.brattesider.no)

For å klatre er man avhengig av en sikrer. Sikrerens jobb er å hele tiden ta inn slakk i systemet mens klatreren klatrer oppover. Dersom klatreren faller er det sikrerens jobb å bremse fallet. Sikreren firer også ned klatreren når han/hun har nådd toppen av ruta. For å benytter man seg av en taubrems. Disse kommer i mange ulike former. Vi kan skille mellom tube/stitch og mekaniske bremser. Tubebremsen) bremsen har en mindre bremseeffekt enn en mekanisk brems. En mekanisk brems er ofte selvlåsende, men krever at brukeren er godt kjent med bruken.
  

Tubebrems/stitch (www.fjellsport.no)

Mekanisk brems (foto: www.oslosportslager.no)

Tauet er avgjørende for å gjennomføre klatringen på en trygg måte. Klatretauet er dynamisk, det vil si at det strekker seg ut og absorberer kreftene som oppstår når en faller. Klatretauet består av en kjerne omgitt av en beskyttende strømpe. Vanlig tykkelse på klatretau til sportsklatring er 10,2 mm. Det finnes også godkjente heltau helt ned i 9 mm, men disse krever mer av personen som sikrer. Fordelen med et tykkere tau er at det tåler mer, samt at det er enklere for den som sikrer. Når det gjelder lengde kjøpes de fleste tau i lengde på 60m. Dette kan da brukes på ruter helt opp til 30 meter.

Klatretau (Foto: www.oslosportslager)

Klatring er en trygg sport så lenge alle som er innvolvert i aktiviteten kjenner til bruken av utstyret. Ulykker skjer som oftetst på grunn av mennesklige feil, som er feil bruk av utstyret. Klatring kan lett tilpasses ulike nivåer.  Buldring,topptauklatring, ledning på bolter, klatring på naturlige sikringer. Det følger en naturlig progressjon, og en kan bevege seg et nivå videre når en føler seg klar for det. Uansett byr klatring på flotte opplevlser i samspill med fjellet. 

Kilde: Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Akilles forlag.